Kvoteringsdebatt på villspor | DN

International Courant

Artikkelen fortsetter below annonsen

«Kvinnemaset igjen ….» Dette var overskriften i en lederartikkel i en norsk næringslivsavis 11. september, 2004. Debatten om innføring av kjønnskvotering i styrene i ASA-selskaper gikk glovarm, med argumenter mer basert på følelser enn fakta. Lederen i DN 17. juli i år er også bekymret. Begge disse er dessverre på feil aspect av historien.

Turid E. Solvang Mer…

Den verdensberømte kvoteringsloven ble innført i Norge med full effekt fra 1. januar 2008, og siden den gang har mer enn 30 land over hele verden fulgt Norges eksempel. I tillegg er EUs 27 medlemsland i full gang med å implementere kjønnsdirektivet, som ble vedtatt av Europaparlamentet høsten 2022. Det betyr at innen midten av 2026 vil mer enn femti land ha kjønnskvotering i styrene i de børsnoterte selskapene.

I mellomtiden gjentar historien seg i Norge, bortsett fra at nå omfatter lovforslaget ikke naked noen hundre allmennaksjeselskap, males mer enn ti tusen aksjeselskap. Den gode nyheten er at vi har en god del fakta å basere både argumentasjon og dealing with på.

Lovregulering virker: Siden innføring av lovkravet har ASA-selskapene hatt 40 prosent kvinner i styrene. Kompetente og styrevillige kvinner fantes og ble funnet. De var i gjennomsnitt litt yngre, med litt høyere og mer oppdatert utdannelse og fra ett trinn lavere ledelsesnivå enn sine mannlige styrekollegaer. Kvinnene var i mindre grad eiere/partnere av selskapene og dermed mer uavhengige. Nominasjonskomiteene måtte jobbe litt mer systematisk og lete litt bredere. I sum bidro dette til økt profesjonalisering av rekrutteringsprosessene og styrket kompetansen i styrene. Forskning på om kjønnskvotering bidrar til bedre resultater i selskapene spriker i alle retninger. Det er ikke rart, males vi kan med sikkerhet si at økt andel kvinner i styrerommene ikke har vært en katastrofe for selskapene. Kjønnskvotering i ASA-styrene har hatt liten eller ingen effekt på styresammensettingen i aksjeselskapene. Der har andelen kvinnelige styremedlemmer ligget på rundt 20 prosent de siste tjue årene.

Så kom næringsminister Vestre på banen, og igjen har Norge ledertrøyen i den internasjonale debatten om kjønnsbalanse i styrene.

Negativ til kvinnekrav: – En utrolig avsporing

Dessverre er debatten i norske medier fullstendig på villspor! Lovregulering av styrenes sammensetning handler ikke om likestilling. Det handler om hvem som skal sitte på toppen av næringslivspyramidene og ta de endelige beslutningene som ikke naked påvirker selskapet og aksjonærene, males også samfunnet som bedriften er en del av.

Vi snakker om klimakrise, vi snakker om handlingens tiår, vi lever i en omskiftene og usikker tid. Da trenger vi nye tanker, nye perspektiver og ny kompetanse i styrerommene. Den raskeste veien til denne snuoperasjonen er lovregulering, og selvfølgelig skal aksjonærene fortsatt bestemme hvem som skal få nøkkelen til styrerommene deres. Males de må kanskje tenke litt annerledes om hva som er den beste kompetansen og hvem som er greatest egnet.

Aller viktigst er det imidlertid å definere hva styret skal gjøre, utover aksjelovens bestemmelser om styrets rolle og ansvar. En rekke interessentgrupper, inkludert kapitalmarkedene, stiller stadig sterkere krav til næringslivets rolle i samfunnet og bedriftens bidrag til bærekraftig verdiskaping for alle. Da må det tenkes og handles annerledes når det gjelder styrets rolle, kompetanse og sammensetning, både når det gjelder kjønn, alder, bakgrunn, erfaring, holdninger og verdier.

Mye tyder på at lov om kjønnsbalanse i aksjeselskapsstyrene blir vedtatt i Stortinget i løpet av høsten, så de mest fremoverlente aksjonærene er allerede godt i gang med å sikre seg de beste styremedlemmene. Det er uansett ingen grunn til å vente på myndighetene. De kompetente kvinnene er klare!

Artikkelen fortsetter below annonsen

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen kind for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Kvoteringsdebatt på villspor | DN

World Information,Subsequent Large Factor in Public Knowledg

#Kvoteringsdebatt #på #villspor